101958631 912616969201369 7293079765412478976 nTolleren ble i Canada brukt og avlet fram som jakthund og da med to funksjoner. Først lokke ender inn på skuddhold, for deretter å apportere viltet. For oppdrettere er det svært viktig at hunder fra kennelen blir trent på apportering, nettopp for å se at de fortsatt holder mål og er en god jakthund. Uansett hva en gjør med tollerne, må en aldri miste fokus på hva de egentlig ble avlet fram for.

Nå har dagens tollere vist en utrolig allsidighet og brukes til mange forskjellige formål. Det er smarte hunder og vi på Lauvstuas kennel har forsøkt oss på litt av hvert opp igjennom årene. Her nevnes noen av dem.

 

Retrieverjakt/Tollingjakt

Da tolleren kom til Norge i 1986 ble den først og fremst en familie og utstillingshund. Da den første tolleren kom til Lauvstua i 1992 var det ingen som jakttrente hundene og hadde noen erfaring på det. Det ble trent lydighet og spor, men det var ikke før etter år 2000 vi begynte å prøve og feile med jatktreningen.

I Sverige var de godt i gang og vi syntes det var kjempespennende å se de hundene på prøver. Men vi hadde ikke verktøyet som kunne få oss i gang og det var mye lyd og feil trening. Retrieverklubben rundt om hadde treninger og kurs, men å stå på linje og se at andre hunder jobber, fungerte dårlig med tolleren.

Men det var enkelte lyspunkt, Lauvstuas Isaac to Copper & Brass, født i 1998, gjorde det bra i Belgia og ble Tollarmester i Sverige i 2000 og 2002. Lauvstuas Miss Ki-Mi til Cicilie fikk en 2. AK på tollingjaktprøve i Sverige i 2008 og ble da den første med NCH. Hun fikk og samme året både 2. og 1. premie i AK, på NRK`s jaktprøver. Lauvstuas Bluestar Shanty fikk en 3. premie på B-prøve i 2007, men dette var unntakene.

I 2011 var vi på et jaktkurs i Hemsedal og da med svensk instruktør, Sanna Hallgren. Norsk tollerverden har mye å takke henne for, etter det kurset ramlet mye på plass og vi hadde verktøy å bruke under treningen. Og etterhvert begynte resultatene å komme.

De norske tollngjaktprøvene ble ikke offisielle før 1. august 2018 og første prøven ble holdt i Elverum. Etter den tid har det kommet en mengde premieringer, både for hunder fra Lauvstua og andre kenneler.

Håpet er at flere får øynene opp for denne aktiviteten, mange sier "vi skal ikke på praktisk jakt", det er det heller ikke noe krav om. Apporteringstrening og prøver viser en god del hva som bor i hunden og hva vi må ta hensyn til i den videre avelen. Vi må aldri miste av syne hva tolleren opprinnelig ble avlet fram for. Mister vi det, mister vi og allsidigheten og den trivelige tolleren.

Etter at de offisielle TJP kom i gang, har Kristine 3. premie i BK med Twix, Cicilie har 1. premie i BK med Tia og Anne-Lise 1. premie m/HP i BK med Amy og 1. premie m/HP i AK med Naico. Hundene i kennelen trenes på jakt, lydighet, rallylydighet og til redningshund.

På Facebook, under Lauvstuas kennel jaktresultater, ligger en resultatliste som viser hvem fra kennelen som har oppnådd premieringer de siste årene.

 

67895643 10162102840600331 6182017518878588928 n   101848735 301012754256519 7642404664075354112 n   AL og Amy

Utstilling

Både Anne-Lise, Kristine og Cicilie har vært på mange utstillinger i årenes løp. Under championer ligger hunder fra kennelen som har oppnådd championater og titler. Fra den første Anya Acadia Ayr som ble NUCH i 1994 og til den siste Sansa til Cicilie som ble DK(U)CH i februar 2020. 

Utstillinger er både utskjelt og elsket, avhengig av resultater. Hvis en oppnår bra resultater er det lett å bli hektet, mens det motsatte og skjer. For at hunder skal brukes i avl kreves normalt utstillingsresultater, for noen er det viktig hva dommeren synes om hunden, for andre er konkurransen det viktigste. 

IMG 1652

For oss som oppdrettere er det viktigste å oppnå tilstrekkelige resultater, vi må selv vite hva som er bra og dårlig og hva vi bør ta hensyn til ved avl, uten at en dommer trenger å påpeke det. Mange mener oppdrettere lettere får bra premieringer, men en erfaren oppdretter stiller ikke en "dårlig" hund. Med dårlig kan være at de er for tykke/tynne, i dårlig pels, dårlig form osv. Med flere å velge mellom blir som regel den "dårlige" hunden igjen hjemme.

Utstilling kan være en trivelig hundeaktivitet, men en må være klar over at dommerne dømmer forskjellig og at en må akseptere variasjon i resultatene. Det er samme, gode hunden du går inn i ringen med, som du kommer ut med.

 

Lydighet LP

Lydighet er en konkurranseform hvor man konkurrerer i 4 forskjellige klasser alt etter hvor langt man er kommet. I hver klasse er det et sett med øvelser man skal utføre som man så får poeng for. Man må ha så og så mange poeng for premie og har man 3 førstepremier i høyeste klassen kan hunden få tittelen Lydighetschampion. Jo høyere klasse man deltar i, jo mer nøye og pirkete må det være. Eksempler på øvelser i laveste klasse kan være fellesdekk, lineføring/gå fot, inkalling, hopp over hinder og stå under marsj ol. Øvelsene finner man på NKK sine siden under lydighetsprogram.

Med Ki-Mi konkurrerte Cicilie i den høyeste klassen.

LP cici 1 LP cici 2

 

RallyLydighet 

Kristine startet tidlig med jakttrening av Raider, han var ikke gamle karen når vi møtte opp som observatører på vårt første jaktkurs. Med jakttreningen fulgte også mange utfordringer. Raider var sta, egenrådig og visste stort sett best selv når det kom til treningen. Etter noen flere tårefylte jakttreninger hvor ingenting fungerte måtte noe gjøres.

Det var lydigheten og samspillet mellom hund og fører som det skortet på. For å få til jakt/apportering så må man jobbe med grunnleggende lydighet.

IMG 1926Vi tok dermed noen steg vekk fra jakt/apportering en stund og fikk øynene opp for RallyLydighet. Det er en aktivitet hvor samspill og glede er hovedfokus, noe vi sårt trengte. Sporten er delt opp i 4 klasser, 1-2-3 og Elite, med høyere vansklighetsgrad for hver klasse. Hver klasse har et sett med øvelser på skilt som det er mulige å få, så stokkes disse rundt og blir satt opp til baner med 15-22 skilt på en konkurranse. I klasse 1 går man banen med halsbånd og kobbel, i de øvrige klassene skal hunden være "naken" og gå fri ved fot.

RallyLydighet ble en flott aktivitet som vi kunne kose oss med sammen. Vi startet med å kikke på regelverket og alle øvelsene som fantes, begynte å plukke ut de som så artige ut og trente dem inn hjemme i stua. Etterhvert som en øvelse satt, trente vi på en ny. Før vi visste ordet av det satt alle øvelsene i klasse 1 og vi dristet oss til å starte på konkurranser. Med en sta og egenrådig hund har det også vært utalligge disker i RallyLydighet opp igjennom, men nettopp derfor smaker 1.premiene og pallplaseringene så utrolig godt når de først dukker opp. Vi har jobbet oss oppover i klassene og Raider mangler for tiden bare en førstepremie i klasse 3 for å få opprykk til Elite. Twix er for tiden i klasse 2. 

 

Redningshund

Cicilie har jobbet med redning i mange år med sine hunder og den første godkjente var Lauvstuas Miss Ki-Mi. Og så kom Tia og ble godkjent i både Ettersøk, lavine og katastrofe. Dette i tillegg til malinoisen Muta. I redning bruker man  alle egenskapene til hunden for å finne folk. Enten ved hjelp av spor eller ved hjelp av fert som kommer med vinden. Som redningshundekvipasje er det mange ting både hund og fører må lære før de kan bidra på redningsaksjoner. Feks spor, rundering, feltsøk, lydighet, søk i mørke, orientering, førstehjelp og å klare seg ute. Et godt samspill mellom hund og fører og en god følelse av å bidra positivt i samfunnet er gode drivkrefter. Sansa og Tilla er under opptrening til reningshund de også.

 

Blodspor 

101677743 258320828717374 1630461721200033792 nAnne-Lise startet med blodspor i 1994 med den første tolleren Anya. Det gikk sånn passe, men erfaringen var god å ta med seg videre til neste hund. Det var Lauvstuas Karmenzita, født i 1995. Hun ble etterhvert både svensk og norsk viltsporchampion. Et blodspor er vanligvis 600 m langt, det består av 90 graders vinkler, blodopphold som og kan være i en vinkel og sårleie som de helst skal markere. Hundene skal selv finne ut hvor sporet går, men en god fører kan lese mye av både hund og natur. Dachshundklubbene rundt omkring har som regel både treninger og prøver og det er fritt for alle å være med på dette. Flere tollere brukes til ettersøk, da trengs minimum en 2. premie på blodspoprøve og så en prøve på ferskt vilt. 
Lauvstuas Zamantha Fox, født i 1999, ble og trent på blodspor. Hun ble og svensk og norsk viltsporchampion, vi deltok og i NM to ganger med 1. premie som resultat. Etterhvert ble det apporteringstrening som ble hovedinteressen og nå er det mange år siden sporgåing. Men det er en spennende og flott aktivitet for både hund og eier. 

 

Vi håper at et lite innblikk i hva vi bruker våre tollere til, vil inspirere andre til aktiviteter med sine tollere. Tolleren er en brukshund og den fortjener å få bruke hodet sitt til noe mer enn bare å få snuse på tur. Det er utrolig artig å se tollerne få jobbe med noe de liker, hver hund er forskjellig og man må selv finne ut av hva som passer som aktivitet for seg og sin hund, men vi oppfordrer absolutt til å trene på noe

 

 

Joomla templates by Joomlashine