1992 – den første tolleren kom i hus
Anya Acia Ayr ble født 28. mars 1992 og ble stammor for vår kennel.
Vi hadde ikke avl i tankene da vi kjøpte henne, men etter å ha hatt labradorhanner fra 1977 var vi klar for forandring. Tolleren som rase ble vi klar over i 1983 da den kom til Danmark, vi likte typen og syntes det hørtes ut som en spennende rase.
Anya kom til Lauvstua i mai 1992 og oss lurte hun trill rundt i mange år. Var det ting hun ikke ville, krøp hun sammen og vi gikk fem på hver gang. Men etter hvert skjønte vi at vi hadde med ei klok, selvsikker og lur frøken. I tillegg var hun utstyrt med et godt skuespillertalent. Med andre ord en typisk toller. Etter å ha prøvd oss fram på brukssiden, med lydighet og appportering som hverken hun eller vi skjønte så mye av, ble det endel sporgåing på henne. Etter mye knoting fikk hun vel en 3. premie til slutt, og oppi alt dette skjønte vi at humor var en viktig egenskap skulle en forsøke å forstå og trene en toller.
Vi slet og endel på utstilling, halen var ofte nede, men så snart vi var på tur ut av ringen sto den rett til værs. Gjett hvem som hadde fått viljen sin da. Men det gjelder å ikke gi seg, i en alder av 2 år og 8 mnd ble hun beste tispe på Nordisk vinnershow på Hamar og ble NUCH.
1995 – oppstart på Lauvstuas kennel
I 1995, den 6. juni, fikk hun sitt første kull og vi holdt igjen en tispe, Lauvstuas Karmenzita “Kazita”. Det ble den beste avlstispen vi så langt har hatt, og hun var årsaken til at vi ble hektet på rasen.
Kazita var ei svært aktiv og nydelig tispe, kun 11 mnd var hun fullcertet og i mai samme vår ble hun BIS på den Svenske Tollarspecialen. Hun ble 2 år i juni 1997 og to dager etter var hun NUCH. Hun ble også norsk og svensk viltsporchampion.
I 1997 fikk Anya sitt 2. kull, der holdt vi av Lauvstuas Janis Joplin, en mørk søt tispe, men dessverre fikk hun D på hoftene og ble avlivet 3 år gammel.
I 1998 fikk Kazita sitt første kull og der ble det solgt en valp til Belgia, Lauvstuas Is Caac to Copper & Brass, likeså ei tispe til Røda Hunds kennel, Lauvstuas Is Cabella til Røda Hund “Ållie”.
Copper ble champion i flere land, han var den første toller som ble fransk workingchampion, han ble og Tollarmester på den Svenske Tollarspecialen i 2000 i Malmø og i 2002 i Leksand. Da ble sønn av Copper Juniortollarmester.
Copper var en vedlig flott hann og fikk mange kull etterhvert, flere avkom gjorde seg gjeldende både på jakt og utstilling. Dessverre kom det autoimmunt i enkelte kull, selv om de er to om det fikk Copper mye av skylda.
Ållie var på Lauvstua i 4 mnd mens familien var på flyttefot til England. Vi stilte henne her i landet og på kun 4 utstillinger var hun NUCH. Ållie fikk ett kull med Hyflyers Invincible Max, en valp gikk til Agrosofens kennel i Sverige, Røda Hunds Hitchin Lisa og ligger bak mye av kennelens avl. En søster, Molly fikk et kull i England, sønnen Hillcort Baron Theobald “Pan” er Toyas far.
I mars i 1999 fikk Anya sitt tredje kull, der ble det kun 4 hanner, men en av de, Lauvstuas Pele`Taikapoika “Albert” gikk i avl både her i landet og utlandet og ligger bak på mange stamtavler. Albert var en utrolig trivelig hann, frisk og aktiv, han ble 11 år og døde av kreft.
I oktober 1999 fikk Kazita sitt andre kull, der kom et av de store norske stjerneskuddene, Lauvstuas Zamantha Fox, hun ble tidlig NUCH, men fikk og en mengde res. cert. Men det var først når hun ble eldre de store utstilllingsresultatene kom. Zamantha ble både norsk og svensk viltsporchamapion, vi startet og på NM i spor to ganger med henne. Det var og hun vi så smått begynte med apporteringstrening på igjen, uten at vi stilte på noen prøver, så vidt jeg husker.
Zamantha var en selvsikker tispe som etter hvert ble klar over sin utstråling i ringen. En dommer sa, hun kommer inn, vifter med halen og shower iveg, så ser hun seg overlegent tilbake for å se hvem som er plassert der. Dette ble mere og mere fremtredende etter hvert som hun ble eldre og en kunne ikke unngå å legge merke til henne.
Hun stilte på My Dog i Gøteborg i 2008, der ble hun SV-08 og 2. BIG.
Skrevet av: Anne-Lise Holte, 2020.